From Wikipedia;
The Corinth Canal is a canal that connects the Gulf of Corinth with the Saronic Gulf in the Aegean Sea. It cuts through the narrow Isthmus of Corinth and separates the Peloponnesian peninsula from the Greek mainland and therefore effectively making the former an island. 
The canal is 6.3 km in length and was built between 1881 and 1893.

While looking for info on the Corinth canal I also found this about;

The Rio-Antirio bridge opened the 7th of August 2004, 
(Greek: Γέφυρα Ρίου-Αντιρρίου), officially called "Charilaos Trikoupis" bridge after the statesman who first envisioned it, is a cable-stayed bridge crossing the Gulf of Corinth near Patras, linking the town of Rio on the Peloponnese to Antirio on mainland Greece.

Photo of the magnificent bridge;

A Norwegian story again down of there, about the rower Norway - Greece; Today he is telling about passing the Corinth Canal.
There, as most other places, you are not allowed to pass if you do not have an engine. But Mr. Harald has passed through most of the canals on his trip, only power; himself!
Anyway at Corinth they finally was toughed through the canal by a "big" tugboat, free of charge.
Why? - because he spoke Greek!

###

Over to the Norwegian part;

"Da vi ankommer Korint, blir vi invitert over i en fiskebåt. En av mannskapet løper i land for å kjøpe noen øl slik at de har noe å by de langveisfarende gjestene. Senere forærer de oss en del småfisk som vi friterer på kaia. Vi slafser i oss maten og slikker fingrene før vi beveger oss opp til et billig hotell."

(Det er soveplass kun til en i den lille Paflamos!)

Korintkanalen
"Ni dager etter at Harald ankom, når vi anløpet av Korintkanalen som ligger innerst inne i den 18 mil lange fjorden som dannes av Patras- og Korintbukta. Fjorden presser seg inn som en kile i landskapet og skiller Peleponnes fra fastlandet. Allerede i antikken, ble det konstruert en vei av stokker og sandstein for å frakte båtene over i Saronikosbukta og Egeerhavet. En flat vogn med hjul som fulgte nedsenkede spor i veibanen trakk båtene over. Arbeidskraften besto av trekkdyr og slaver.
Sporveien ble anlagt for å unngå den lange omveien rundt Peleponnes for de som skulle til Pireus og Athen eller videre nordøstover, men også for at skipene skulle slippe det værharde og røffe området rundt sydspissen av Peloponnes, hvor båter til stadighet forliste.
Veien ble bygget i det 7. århundrede før Kristus, og var i bruk drøyt halvannet tusen år, til det 9. århundre etter Kristus. Både Julius Cæsar og Keiser Nero hadde planer om å grave en kanal gjennom landmassen som forhindret passasjen. Nero startet faktisk med utgravning, men arbeidet ble stanset da han døde kort tid etterpå. Først i 1881 ble arbeidet tatt opp igjen og tolv år senere, i 1893, ble kanalen åpnet.
Kanalen er 6,3 kilometer lang, 8 meter dyp, 25 meter bred og på det høyeste rager de loddrette klippeveggene 73 meter opp.

Jeg er usikker på om vi får lov til å ro igjennom.
Av erfaring vet jeg at man ikke skal ta noe for gitt.
Straks vi er fremme ved innløpet, blir vi vinket bort til en taubåt som ligger der. De spør på engelsk om vi har tenkt oss gjennom kanalen. Jeg slår over til gresk og svarer at det er nettopp det vi har og gir samtidig en kortversjon av roturen fra Norge.
Jeg passer også på å uttrykke glede over endelig å være i Hellas, landet som jeg anser som mitt andre fedreland.
Det blir oppstuss og gratulasjoner før de spør om vi 
har motor ombord.
- Nei, jeg har rodd fra Norge, gjentar jeg. De gir meg beskjed om å vente litt til. Mannskapet tar noen telefoner, diskuterer seg imellom og spør så på nytt om båten er utstyrt med motor.
Svaret er naturlig nok det samme som tidligere. Enda en gang blir jeg bedt om å vente. Etter noen minutter blir jeg overrakt en mobiltelefon og får snakke med hovedkontoret på den andre siden av kanalen. På nytt må jeg gi en kortversjon av turen og bekrefter at båten ikke er utstyrt med noen annen motor enn min egen muskelkraft. - Vent litt, sier stemmen i den andre enden. Det er tredje gangen de ber meg om det. Henstillingen er ikke avvisende. Den gir meg et håp om at dette til slutt vil ordne seg. Jeg venter tålmodig og hører ikke noe før mannskapet, etter noen lange minutter, på nytt ringer hovedkontoret. De forteller at det er motstrøm i kanalen, - "men greit, legg dere bak oss. Vi tauer dere gjennom." Da jeg spør hvor mye det vil koste, svarer de at jeg skal slippe å betale for tauingen, men at jeg må betale den obligatoriske avgiften for å passere kanalen. Den regnes ut etter størrelsen på båten. Det må være et merkelig syn for de som ser oss fra land, nærmest surrealistisk. Den kraftige taubåten som normalt tauer store frakteskip og cruiseskip gjennom kanalen har nå en spinkel robåt hengende etter seg.
Passeringen er unnagjort på en drøy halvtime.
En komitè på tre personer fra havnekontoret tar imot oss på den andre siden og igjen må jeg fortelle om roturen og på nytt mottar jeg gratulasjoner for dåden.
På kontoret bekrefter de at jeg slipper å betale for tauingen.
De begrunner avgjørelsen med at jeg snakker gresk.
Smilende tar de meg i hånden og ønsker god tur videre.
Jeg er i Hellas, landet hvor slike ting kan skje."

###

Var ikke dette herlig lesning?
Vil bare tilføye at Ivar P. S. og Paflamos ble stoppet ved slusene i Rohne, fordi båten ikke hadde motor, dette etter at de hadde kommet seg gjennom alle kanalene og sluser i Tyskland, Holland, Belgia og nord Frankrike, nesten uten problem. Båten ble fraktet over land fra Lyon til Marseille.

###

Fra Wikipedia;

"Korint (gr. Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland. Vest for landbroen ligger Korintbukta, i øst ligger Saroniabukta. Korint ligger 78 km sørvest for Athen. Landbroen som i antikken ble passert ved å dra skipene over på sleder, er nå skåret over av en kanal. Byen har 36 000 innbyggere.

Korint er også hovedstaden i prefekturet Korintia. Byen er (med klokken) omringet av kystlandsbyene Lekaio, Isthmia, Kekries og landsbyene Examilia og det antikke Korint. Geofysisk er byen på samme måte omringet av de trange kystslettene til Voka, Korintbukta, Korintkanalen, Saroniabukta, Oneia-fjellene og den monolittiske høyden Akrokorint hvor den middelalderske akropolisen ble bygd.

Den historiske by ligger noe lenger mot sørøst, på et sted som var bebygd allerede i bronsealderen. Det antas at Korint var en mykensk palassby, likesom Mykene, Tiryns og Pylos.
Ifølge gresk mytologi var det Sisyfos som var stamfar
til den gamle korintiske kongeslekt."

"Korinteidet (gresk Ισθμός της Κορίνθου) er den trange landbroen som forbinder Peloponnes med fastlandet til Hellas, nær byen Korint. Vest for eidet ligger Korintbukta, mens Saroniabukta ligger i øst. Siden 1893 har Korintkanalen gått gjennom det 6,3 km brede eidet og som i teorien gjorde Peloponnes til en øy."

Fritt oversatt fra Wikipedis;
"Rio-Antirio broen åpnet 7. august 2004, (Gresk; Γέφυρα Ρίου-Αντιρρίου), offisielt kalt "Charilaos Trikoupis" etter en statsmann som foreslo det for første gang, er en kabel bro som krysser Korintkanalen nær Patras, den forbinder Rio på Peloponnese med Antirio på fastlandet."

Foto av den fantastiske broen;